De blå leppene - eller: Mette ble 17 år
Novelle/skisse – skrevet ca. 1987 – ikke tidligere publisert Det er de blå leppene jeg husker. Hun så alltid ut som om hun nettopp hadde spist blåbær, eller som om hun frøs. Jeg la merke til at «frøken» - vår myndige, milde klasseforstander – alltid stanset opp og snakket med litt med henne når de møttes i skolegården. Eller er det noe jeg innbiller meg? Jeg har i hvert fall ett mine om Mette som jeg husker helt klart. Det var en dag vårt «frøken» hadde inspeksjon i skolegården; det hadde hun ikke så ofte, og halvparten av klassen gikk «lang-lang-rekke» på hver side av henne. Vi nærmet oss grensen for hvor den «lille» skolegården, vår del, gikk over i den «store», der blant annet elevene fra realskolen holdt seg i friminuttene. De som ikke gikk på Majorstua skole, men på Kirkeveien skole. Litt for seg selv sto hun der. Sped i kroppen, med briller. Hun hilste forsiktig mot «frøken». -God dag, Mette, sa «frøken», med en underlig varme i stemmen. Det må ha vært da jeg la m...